Familiebilde fra eiendommen Solvågli i Øvre Junkerdal i Saltdal kommune i Nordland fylke. Fotografiet viser fem mennesker i tunet på garden. De står bak ei rekke med 11 geværer, som alle var oppstilt med kolbene i snøen og pipene oppovervendt. Menneskene og våpnene står mellom to bygninger, et toetasjes laftet våningshus (til venstre) og en annet laftet hus, muligens et noe eldre og mindre våningshus (jfr. DSS. 0730). I bakgrunnen ser vi Daumannsberget, der et bjørkeskogsbelte med ei og anna furu ligger som et verneskogbelte mot et ovenforliggende bratt snaufjell, Solvågfjellet (Sávllo). Menneskene på fotografiet er (fra venstre) Berit Zacharine Nilsdatter, Nordin Nilsen, Vilhelm Nilsen, Nils Johan Nilsen og Nils Nilsen. Nils Nilsen var født i Arjeplog i Norrbottens län, og gift med Berit Zacharine Nilsdatter fra Saltdal. Da de fikk sin eldste sønn, Albert Nicolai, i 1859, ble de karakterisert som inderstfolk på eiendommen Evendal. Da den yngre sønnen Nils Johan (på fotografiet) ble født i 1864, ble Nils Nilsen karakterisert som rydningsmann på «Solvaaglien». Nils og Berit eide imidlertid ikke jorda de ryddet. Den ble skyldsatt i 1904. I forbindelse med skyldsettinga ble det foretatt grenseoppgang, men ingen nøyaktig oppmåling. Brukerne fikk med litt skog til husbruk, og selgers representant anslo i sin rapport til Landbruksdepartementet at eiendommen til sammen ble på cirka 60 hektar. Etter skyldsettinga utstedte kong Oscar II skjøte på eiendommen Solvågli, under ett år før hans tid som norsk regent var over med unionsoppløsningen i 1905. Det var naturligvis verken kongen personlig eller de regjeringsmedlemmene som satte navnetrekkene sine under skjøtet som sto bak dette eiendomssalget. Det var det statens skogforvalter i Søndre Salten distrikt, Andreas Jørstad, som gjorde. Etter at Nils Nilssen hadde fått skjøte på Solvågli kunne eiendommen selges videre til de to sønnene, noe som skjedde i 1906. At Nils Nilsen, Berit Zacharine Nilsdatter, sønnen Nils Johan Nilsen og de to sønnesønnene Nordin og Vilhelm Nilsen ble avbildet med så mange geværer var neppe tilfeldig. Ved siden av å drive gardsbruket var mennene i denne familien lidenskapelige jegere som betraktet jakt som en del av næringsgrunnlaget sitt. Et par dokumenter som er brukt som kilder for ovenstående tekst er gjengitt under fanen «Andre opplysninger».