Pieteikties, lai skatītu šo digitālo objektu citās valodās
Stor hytte på en tømmerflåte på ei av de nordvestrussiske elvene, der skandinaviske, engelske, tyske og nederlandske entreprenører på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet etablerte sagbruk for å produsere skurlast av virke fra de store skogene, som inntil da ikke hadde vært utnyttet på denne måten. Tømmeret ble først fløtet løst på de minste sidevassdragene, men når det kom til de store, stilleflytende flodene ble det samlet i flåter og fløtet i større bunter til sagbrukene i byene ved elveutløpene i Kvitsjøen. Fotografiet er tatt mot en elvesving i et stilleflytende vassdrag, i et skogløst steppelandskap. I bakgrunnen til høyre ser vi en russisk landsby. Egil Abrahamsen, som fra 1909 arbeidet som assistent for driftsbestyreren i skogen til det norsksvenske firmaet Bache & Vig, mintes hvordan tømmeret, etter først å være fløtet løst på et lite sidevassdrag, ble samlet i ei lense og bundet sammen i flåter med slike hytter: «Omkring 15. mai russisk tid (28. vår tid) var arbeidet med flåtene ferdig, mannskap til hver flåte forhyrt, og på disse flåtene, som var svære og sammensatt av mange småflåter, ble det satt opp en koie på hver. Nå skulle det store eventyret begynne. Vi skulle nemlig drive tømmeret, først ned Vym, så ut Vytsjegda og derfra videre ved Kotlas ut på Dvina til Arkhangelsk, med elvens mange slyngninger en strekning på til sammen 1 300 kilometer. Men før vi kunne starte, måtte presten i Seregovo tilkalles og holde messe, samt sprinkle hellig vann på alle flåter, mens alle mann gjorde korsets tegn, barholdet. Presten var en kjempe med langt, krøllet hår og digert skjegg, og han hadde en veldig barytonstemme. Det var en høytidelig, vakker seremoni, som gjorde alle glade, og det fulgte bevertning med litt vodka til, som vi spanderte. Ja, så kastet vi loss, og drivingen begynte. Landskapet var for det meste vakkert, først storskog helt ned til elven, senere, lengre nedover, kunne det veksle med bøndenes grønne marker eller steppelignende landskap med blomsterflor uten like. Iblant så vi, eftersom vi drev, her og der kirkespir som raget over horisonten. Da visste vi at vi snart kom forbi en landsby. Var det da noe vi manglet, var det min jobb å ro i forveien og kjøpe hos landhandleren det som kunne fåes. Når innkjøpet var gjort, og jeg kom i båten igjen, var flåten kommet efter med strømmen, og det var bare å ro like ut til den igjen. På denne turen fisket jeg en lakse-art som heter kumska på russisk. Det var en kort, lubben fisk med rødt kjøtt, ca. tre-fire kilo, meget fet, derfor en lakseart. Hvis vi bare hadde kunnet drive i midten av strømmen, hadde jo turen gått fort, for strømmen gikk med fem kilometer i timen, altså 120 kilometer i døgnet, men så glatt kan det ikke gå. Det er jo store, brede elver med lave bredder, og vinden tar sterkt på. Motvind holder flåtene oppe, og sidevind setter flåtene mot land. Dessuten, eftersom tiden gikk, falt vannstanden, og det åpenbarte seg lumske sandgrunner og svære bakevjer. Disse var farlige, idet en flåte kunne bli dratt langt inn i en bakevje, så falt vannstanden – og der lå flåten langt inne på land. Vår flotilje bestod av 15 separate flåter med to mann på hver, og hvis en flåte tok grunn, stoppet vi alle og hjalp den av, og dette tok jo tid. Vi begynte drivingen, som nevnt, omkring den 15. mai og kom først til Arkhangelsk i begynnelsen av august efter en meget minnerik tur. Folkene hadde akkord, og fikk 45 rubel hver for hele turen, pluss fri kost, enkel og billig, men nok tilstrekkelig. Dessuten fikk de billett med dampbåt hjem og 1 rubel per dag den tid hjemreisen varte. Vi skiltes med disse karene som gode venner ….»
Stor hytte på en tømmerflåte på ei av de nordvestrussiske elvene, der skandinaviske, engelske, tyske og nederlandske entreprenører på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet etablerte sagbruk for å produsere skurlast av virke fra de store skogene, som inntil da ikke hadde vært utnyttet på denne måten. Tømmeret ble først fløtet løst på de minste sidevassdragene, men når det kom til de store…
Izdevējs
- Anno Norsk skogmuseum
Temats
- Hytte
- Transport
- Tømmerfløting
- Vassdrag
- Landskap
- Skogbruk og skogindustri
Digitālais objekts veids
- Photograph
- Fotoattēls
Izdevējs
- Anno Norsk skogmuseum
Temats
- Hytte
- Transport
- Tømmerfløting
- Vassdrag
- Landskap
- Skogbruk og skogindustri
Digitālais objekts veids
- Photograph
- Fotoattēls
Piegādājošā iestāde
Agregators
Starpnieks
- DigitaltMuseum
Tiesību statuss šim digitālajam objektam (ja nav norādīts citādi)?
- http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Tiesības
- CC: by-nc-nd Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse
Periods
- 1923-1928
- 1923/1928
Vietas
- Russland
Izcelsme
- Dette fotografiet ble innsamlet til bokprosjekter tidligere direktør ved Norsk Skogmuseum, Yngve Astrup, har arbeidet med, der den gjennomgående tematikken er norske investorers og skogbruksaktørers engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra cirka 1880 til 1928. Bildet skal være fra et av albumene etter forstmannen Richard Thorkildsen. «Bestyreren av Statens Planteskole på Sønsterud i Åsnes, skogforvalter Richard Thorkildsen, er død nær 64 år gammel. I alle årene etter krigen har han bestyrt planteskolen på Sønsterud og han var en av foregangsmennene på skogplantingens område. Han var alltid full av nye ideer, og han gjennomførte dem også i praksis. Richard Thorkildsen var født på Jevnaker. Han hadde en solid utdannelse som forstmann. Etter endt eksamen ved Evenstad skogskole, gikk han Landbrukshøyskolen, hvor han ble uteksaminert i 1923. Som ferdig forstkandidat var han i den første tiden skogassistent hos Jens Hals i Åmot, deretter skogassistent ved Nordmarken gods. I 1926 dro han til Russland og hadde i en 6-års periode flere ledende stillinger innen skogbruket. I årene 1930-32 var han assistent i skogteknologi ved Skogteknisk høyskole i Arkangelsk. Fra 1935 til 1945 oppholdt han seg i Sverige, og i 1943 grunnla han sammen med Lars Evensen en norsk skogskole i Sverige for skogsarbeidere som kom over under krigen. I 1945 kom han til Sønsterud, hvor han ble bestyrer for planteskolen. Hele sin faglige dyktighet la han ned i arbeidet der, og han var alltid våken for rasjonalisering. Hans agitasjon overfor skogeierne til økt planting er velkjent over hele Østlandet. I Åsnes var han formann i styret for kommuneskogene, han var med i fylkets yrkesskolenemnd og representant for Solør Kraftlag. Skogforvalter Richard Thorkildsen var en mann med mange gode personlige egenskaper. Han var humørfylt og lun, og hyggelig mot alle han møtte. Hans store venneskare vil beklage og føle et stort savn ved hans alt for tidlige bortgang.» Denne nekrologen er signert «h». Heftet «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» er utstyrt med følgende introduksjonstekst: «Norsk Skogmuseums skrifter nr. 4 omhandler nordmenns skogindustrielle satsing ved Kvitsjøen fra 1880-1930. I Norsk Skogmuseums skrifter nr. 3 gikk turen til Sverige og Finland. Denne gangen går altså reisen videre østover til Nordvest-Russland. Her fantes uutnyttede skogsressurser og utsikter til betydelig fortjeneste. Allerede før forrige århundreskifte var norske aktører eiere av sagbruk ved Kvitsjøen. De virkelig tunge investeringen ble tatt i tiårene etter 1900. Nordmannen Frederik Prytz står fram som en av de sentrale skikkelsene i dette miljøet. Det største treforedlingsselskapet i Norge, Union & Co., samarbeidet i over 15 år med Prytz om investeringer i russisk skogindustri. Den russiske revolusjonen i 1917 endret alt. Etter at kommunistene kom til makten, ble et iherdig arbeid satt i gang for å redde den vestlige kapitalen. Tidsepokene er forskjellige, likevel er det, som forfatteren skriver, «slående likheter mellom erfaringene fra tidlig på 1900-tallet til de utfordringene utlendinger møter ved å investere i dagens Russland.» Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1900-tallet, har utstyrt bokas bakside med følgende introduksjonstekst: «På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn store muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893-1977) fra Larvik. «Vinter i Seregovoskogen» er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode fra han reiste dit som femtenåring. Egil Abrahamsen skriver levende om hvordan den norske trelastproduksjonen i Nord-Russland var organisert, fra tømmeret ble hugget dypt inne i de nordrussiske skogene, dernest tørket – og så fløtet på små og store elver, ofte over gigantiske avstander, nordover til Arkhangelsk og Onega. Vi finner mange skarpe iakttakelser om folkelivet i Russland, og får også høre om de dramatiske årene under revolusjonen og borgerkrigen, da hans eget liv mer enn en gang sto på spill.»
Avots
- Anno Norsk skogmuseum
- Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» (Litteraturreferanser)
- Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland» (Litteraturreferanser)
Identifikators
- SJF-F.008525
- 021015930683
- https://digitaltmuseum.org/021015930683
- #021015930683
Valoda
- no
- nor
Atsaucas
- Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930»
- Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland»
Nodrošinošā valsts
- Norway
Kolekcijas nosaukums
Pirmo reizi publicēts Europeana
- 2022-02-08T09:24:58.908Z
Pēdējoreiz atjaunināts no piegādājošās iestādes
- 2022-02-08T09:24:58.908Z